Jishukan Aikido
om Aikido
Hva er Aikido 合氣道
Aikido er en moderne japansk kampkunst med røtter i tradisjonell jujitsu. Grunleggeren, Morihei Ueshiba (1889-1969) trente som ung mange forskjellige kampsporter, og startet utviklingen av det som etterhvert ble Aikido på 1920-tallet.
Aikido har mange mentale aspekter, men det fysiske aspektet ved treningen er konkret preget av forsvarsteknikker mot angrep, med f. eks. slag eller grep. Bevegelsesmønsteret er preget av sirkulære former der kroppens bevegelsesmoment, mykhet og Ki er viktigere enn styrke i armer og bein. For Aikido er harmonisering med energien i et angrep viktig både på det fysiske og mentale plan. Målet er å forbedre våre fysiske og psykiske evner til å håndtere konflikter og angrep. Treningsformen kan bare forstås gjennom lang personlig erfaring, men vi kan gi en ide om dette ved å ta utgangspunkt i betydningene av begrepene Ai, Ki, og Do.
合 - Ai
- kan oversettes med harmoni eller enhet. Gjennom perfekt kontakt (kimusubi), beveger en seg samtidig som partneres angrep. Kombinert med et spesielt bevegelsesprinsipp (taisabaki), fanges partneres angrepsenergi inn i eget kraftfelt.
氣 - Ki
- ki (japansk), chi (kinesisk) eller prana (Sanskrit) er et sentralt begrep i all orientalsk kultur. Betydningen er livskraft eller universell energi. Denne ligger latent i alt og alle. Utvikling av og bevisst bruk av ki er selve essensen i Aikido. Gjennom pusteteknikk og konsentrasjon oppøves gradvis en kraft som er ren fysisk styrke overlegen.
道 - Do
- kan oversettes med vei for fysisk og åndelig utvikling og selverkjennelse. All høyere form for japansk kampkunst er utviklet fra teknikk til vei- «veien blir til mens du går».
Aikido legger stor vekt for å bevare denne forståelsen. For den disiplinerte utøver virker treningen derfor som et referansepunkt. Den blir et speil i hverdagslivet, for personlig dannelse og innsikt i vår menneskelige natur og egenart.
